Sáme suohkan - Samisk kommune

Det lulesamiske taleområdet i Norge, og strekker seg fra Ballangen i nord - herunder Tysfjorden, Hamarøy, Steigen og Sørfold - til Saltfjellet i sør. På den svenske siden går det lulesamiske taleområdet fra Piteälven til Kaitumälven i Gällivare kommune i Norbotten län. Det anslås at det finnes tilsammen omtrent 650 aktive brukere av lulesamisk på begge sider av grensen.
Ájluokta - Drag er det tettstedet i kommunen, i regionen og i Norge hvor lulesamisk språk står sterkest.

Det lulesamiske skriftsystemet 

Lulesamisk ortografi ble godkjent av lulesamisk språknemnd i 1983 slik den er beskrevet i Nils Eric Spiiks Lulesamisk grammatik fra 1977, og er basert på Bergsland-Ruongs modell fra 1948.

Det lulesamiske alfabetet: a, á, b, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, ŋ, o, p, r, s, t, u, v, å, æ/ä
I tillegg bruker man bokstavkombinasjonene sj, tj, ts, nj, dj og ie, uo, oa samt bokstaver fra det svenske og norske alfabetet i fremmed- og låneord.

Stortinget vedtok i juni 2017 å dele Tysfjord kommune, slik at nordøstsiden av kommunen ble en del av Nye Narvik og sørvestsiden av kommunen blir en del av (nye) Hábmera suohkan - Hamarøy kommune.
I intensjonsavtalen mellom Tysfjord kommune og Hamarøy kommune stod følgende om forvaltning av samisk språk:

• Samisk språk skal gjenspeile seg i skole, helse og omsorg, forvaltning og kultur.
• Kommunen tilslutter seg språkområdeordningen/forvaltningsområde for samisk språk.

Fellesnemnda vedtok en plan for det samiske perspektiv på strategisk nivå for den nye kommunen.
Rapporten finner du her

Kommunen står overfor utfordringer knyttet til omstillingskapasitet og kompetanse innen samisk språk, kultur og samfunnsliv. Dette gir behov for økt kompetanse og muligheter for utvikling av tjenester.

For å imøtekomme disse utfordringene har kommunen ansatt en samisk rådgiver. Rådgiveren er en integrert del av staben og den strategiske ledergruppen.

Ansvarsområder:

• Faglig ansvarlig for lulesamisk språk
• Ansvar for koordinering av språkarbeid og oppfølging av kommunens språkprosjekter - herunder også aktivitetsplan
• Utvikle og tilrettelegge for bruk av lulesamisk i kommuneforvaltningen
• Budsjettoppfølging for tospråklighetsmidlene
• Språkfaglige oppgaver, planarbeid, oversetting og saksbehandling

I Hábmer - Hamarøy finner du Árran -julevsáme guovdásj / lulesamisk senter. Senteret er både museum og språksenter, og med et stort og viktig oppdrag for det lulesamiske samfunns framtid i Norge. Selskapet, som har høy kompetanse på det lulesamiske perspektivet, vil være en samarbeidspartner for kommunen. Kompetansen og verdiene som Árran representerer vil være en styrke for kommunens arbeid med kulturarbeid, tospråklighet og samfunnsbygging.

I Hábmer - Hamarøy, nærmere bestemt på Ájluokta - Drag, finner du også Viejega, en enspråklig lulesamisk barnehage som praktiserer lulesamisk filosofi, verdier, naturforståelse, tradisjonell kunnskap, og språk i sitt daglige arbeid, forankret i samisk pedagogikk.

Å være en enspråklig samiskspråklig barnehage innebærer å jobbe mot de vanlige språklige normene i et flerspråklig samfunn innenfor den pedagogiske virksomheten. Dette krever bevisste språkpraksiser, der målet er at barna utvikler en solid forståelse for og bruk av samisk språk. Viejega er en arena hvor de ansatte aktivt tar en styrende rolle med hensyn til språkbruk, og hvor målet er å skape en bevisst enspråklig samiskspråklig atmosfære som skiller seg fra hverdagslige normer og språkpraksiser i et flerspråklig samfunn.

En annen betydningsfull institusjonsom i Hábmer - Hamarøy er Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole. Skolen deltar i et pilotprosjekt med status som ressursskole for lulesamisk språk og kultur. Etableringen av dette pilotprosjektet ved å gi Knut Hamsun videregående skole status som ressursskole adresserer utfordringene på dette området. Hensikten med ressurskolen er å styrke kompetansekapasiteten for undervisning i og om lulesamisk språk, samt samisk kultur og identitet i videregående opplæring i Nordland.

Skolen tilbyr både lokal lulesamisk undervisning og fjernundervisning for elever på videregående nivå. Fylkesrådet mener at et pilotprosjekt med etablering av Knut Hamsun videregående skole som ressursskole vil bidra til å styrke lulesamiske språk, kultur og identitet ved våre videregående skoler. En ressursskole vil kunne bidra til kvalitetssikring og utvikling av god undervisning i lulesamisk, både på stedet og gjennom fjernundervisning. Ressurskolen vil kunne støtte opp om arbeidet med å fremme samiske språk, kultur og identitet ved alle skolene i Nordland fylkeskommune, og over tid bli en støtte for elever og ansatte ved skolene. Fylkesrådet ønsker derfor gjennom dette pilotprosjektet å gi Knut Hamsun videregående skole status som ressursskole.

Samiske språk, kultur og samfunnsliv har en særlig juridisk beskyttelse, både gjennom nasjonale lover og internasjonale konvensjoner.

• Samer - regjeringen.no
• Samiske språk - regjeringen.no
• Sametinget - språk
• Handlingsplan for samiske språk - regjeringen
• NOU 2016: 18 Hjertespråket
• Sannhets -og forsoningskommisjonens sluttrapport
• Sametingets handlingsplan mot samehets
• Giellalåpptim - Sametingets strategier for samiske språk
• Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen - Nasjonal handlingsplan 

Det er viktig å påpeke at alle nasjonale myndigheter, fylkeskommuner og kommuner har dette ansvaret, uavhengig av om de er en del av forvaltningsområdet for samiske språk eller ikke. Forvaltningsområdet for samiske språk gir kommunene et utvidet ansvar og forpliktelser for å fremme likestilling mellom samisk og norsk, i samsvar med de språkreglene som er fastsatt i sameloven.