Sámegielaj háldadimguovllo le - Forvaltningsområdet for samiske språk omfatter
Finnmárkko / Finnmark:
Guovdageaidnu/Kautokeino
Kárášjohka/Karasjok
Deatnu/Tana
Unjárga/Nesseby,
Porsáŋgu/Porsanger
Tråmsså / Troms:
Gáivuotna/Kåfjord
Loabák/Lavangen
Dielddanuorri/Tjeldsund
Nordlánnda / Nordland:
Hábmer/Hamarøy
Aarborte/Hattfjelldal
Trøndeláhka / Trøndelag:
Snåase/Snåsa
Raarvihke/Røyrvik
Rosse/Røros
Da niellja nuorttalamos fylkkasuohkana, Finnmárkko, Tråmsså, Nordlánnda ja Trøndeláhka li aj sáme giellaháldadimguovlon.
Sámegiela háldadusguovllo le mierreduvvam sámelága § 3-1 aktan njuolgadusáj, ja uddni le dá suohkana: Kárásjåhkå, Guovddagæjnno, Dætno, Porsáŋŋgo, Unjárgga, Gájvuodna, Gáivuodna, Loabak ja Dieldanuorri nuorttasáme guovlon, Hábmer julevsáme guovlon ja Aarborte, Raavrevijhke, Plassje ja Snåasa oarjjelsáme guovlon.
De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag er også omfattet av forvaltningsområdet.
Forvaltningsområdet for samisk språk er fastsatt gjennom sameloven § 3-1 med forskrifter, og består i dag av kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby, Kåfjord, Lavangen og Tjeldsund i det nordsamiske området, Hábmer-Hamarøy i det lulesamiske området og Hattfjelldal, Røyrvik, Røros og Snåsa i det sørsamiske området.
Tre ulike kommunekategorier (kilde: Sametinget.no)
Stortinget vedtok 30. mai 2023 endringer av språkreglene i sameloven som innebærer endringer for det som i dag er forvaltningsområdet for samiske språk. Det er innført tre ulike kommunekategorier tilpasset de ulike språksituasjonene i kommunene; språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner.
Språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner skal ha det høyeste rettighetsnivået, og tilsvarer kommuner som er en del av dagens forvaltningsområde. Språkstimuleringskommuner vil være for kommuner hvor den samiske befolkningen i hovedsak er tilflyttet, og ikke har samme tilknytning til samisk språk.
Når kommuner søker seg inn i forvaltningsområdet for samiske språk, må de opplyse om hvilken kategori de ønsker å være i, og dermed kan kommunene i stor grad bestemme selv hvilket språkrettighetsnivå de ønsker å ha. Det vil også være mulig å endre kategori om språksituasjonen i kommunen endrer seg, og man kan dermed gi befolkningen flere rettigheter og tilbud etter hvert.
Språkutviklingskommuner
Denne kategorien er den kategorien hvor kommuner har de største forpliktelsene. Kommunene vil ha alle forpliktelsene som de har i dag. I tillegg får kommunene et krav om at de også skal bruke samisk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret. Kautokeino, Karasjok, Nesseby og Tana er inndelt i denne kategorien
Befolkningen har:
- Rett til samtidig muntlig svar på samisk
- Rett til skriftlig svar på samisk
- Rett til å bruke samisk (både skriftlig og muntlig) i domstolene og husleietvistutvalget
- Rett til å bruke samisk muntlig overfor politi og påtalemyndighet
- Rettigheter til å bruke samisk i kriminalomsorgen
- Rett til å bli betjent på samisk i offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner
- Rett til samiskspråklige tjenester fra Den norske kirkes menigheter
Annet:
- I språkutviklingskommuner skal samisk være likestilt med norsk internt i den
kommunale administrasjonen og i kommunestyret. (ny – tidligere var dette valgfritt) - Kommunen skal drøfte utfordringene for samiske språk i kommunens planstrategi. Kommunen skal fastsette sine mål for å styrke samisk språk som en tematisk kommunedelplan eller i kommuneplanens samfunnsdel.
Språkvitaliseringskommuner
I denne kategorien er det ikke rett til samtidig muntlig svar på samisk, i tillegg til at det ikke er noe krav om intern bruk av samisk i kommunen. Porsanger, Kåfjord, Lavangen, Tjeldsund, Hattfjelldal, Hábmer-Hamarøy, Røyrvik, Røros og Snåsa er inndelt i denne kategorien
Befolkningen har:
- Rett til muntlig svar på samisk (men ikke samtidig dersom ikke mulig)
- Rett til skriftlig svar på samisk
- Rett til å bruke samisk (både skriftlig og muntlig) i domstolene og husleietvistutvalget
- Rett til å bruk samisk muntlig overfor politi og påtalemyndighet
- Rettigheter til å bruke samisk i kriminalomsorgen
- Rett til å bli betjent på samisk i offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner
- Rett til samiskspråklige tjenester fra Den norske kirkes menigheter
Annet:
- Kommunen kan velge om de vil at samisk være likestilt med norsk internt i den
kommunale administrasjonen og i kommunestyret - Kommunen skal drøfte utfordringene for samiske språk i kommunens planstrategi. Kommunen skal fastsette sine mål for å styrke samisk språk som en tematisk kommunedelplan eller i kommuneplanens samfunnsdel.
Språkstimuleringskommuner
Språkstimuleringskommuner skal sørge for et samisk språk- og kulturtilbud til barn, unge og eldre.
Befolkningen har:
- Rett til å bruke samisk (både skriftlig og muntlig) i domstolene og husleietvistutvalget
- Rett til å bruk samisk muntlig overfor politi og påtalemyndighet
- Rett til å bruke samisk muntlig i kriminalomsorgen
Annet:
- Kommunen skal drøfte utfordringene for samiske språk i kommunens planstrategi. Kommunen skal fastsette sine mål for å styrke samisk språk som en tematisk kommunedelplan eller i kommuneplanens samfunnsdel.
Doarjja Sámedikkes - Tilskudd fra Sametinget
Da jahkásasj rudá majt Sámedigge juollot giellaháldadimsuohkanijda li ájggomusá Sámelága giellanjuolgadusáj ulmev ållidit (3.kapihttal). Doarjjaårniga ulmme le dilev láhtjet váj ienep viesáda, sierraláhkáj sáme máná ja nuora, bessi sámegielav gielladåjmaj baktu adnet.
Åvddånahttemdoarjja, suohkanij giellaplánaj vuodon, galggá aneduvvat sámegiela dilev nannitjit mánájgárdijn ja skåvlåjn. Rudá ælla suohkanij láhkamierredum dåjmajda, valla sierra dåjmajda ma viehkedi sámegielajt nannit ja åvddånahttet sámegielak mánáj gaskan suohkanijn.
Årlige midler tildelt av Sametinget til forvaltningskommunene er ment å oppfylle målsettingen med Samelovens språkregler (kapittel 3). Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for at flere innbyggere, spesielt samiskspråklige barn og ungdommer, kan bruke samiske språk gjennom språktiltak.
Utviklingstilskuddet, basert på kommunenes språkplaner, skal brukes til å styrke situasjonen for samisk i barnehagene og skolene. Midlene er ikke ment for kommunens lovbestemte oppgaver, men for ekstra tiltak som bidrar til styrking og utvikling av de samiske språkene blant samiskspråklige barn i kommunene.
