Sámegielak dievnastusá - Samiskspråklige tjenester

Samelovens språkregler har som mål å sikre innbyggernes rettigheter til å:
- bruke samisk språk i kontakt med offentlige organer
- møte samisk språk i offentlig sammenheng

Dette inkluderer følgende språklige rettigheter for innbyggerne:

- Oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema (§ 3-2)
- Rett til svar på samisk (§ 3-3)
- Informasjon om språkrettigheter (§ 3-3a)
- Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og omsorgsinstitusjoner (§ 3-5)
- Individuelle kirkelige tjenester (§ 3-6)
- Rett til utdanningspermisjon (§ 3-7)
- Rett til opplæring i samisk (§ 3-8)
- Samisk i kommuneadministrasjonen og folkevalgte organer (§ 3-9)

Tilskudd fra Sametinget
Årlige midler tildelt av Sametinget til forvaltningskommunene er ment å oppfylle målsettingen med Samelovens språkregler (kapittel 3). 

Målet for basis- og betjeningstilskuddet: Kommunene betjener på samisk og de synliggjør samisk språk. 

Målet for språkutviklingstilskuddet: Gjennom språktiltak legger kommunene til rette for at flere innbyggere, spesielt samiskspråklige barn og ungdommer får bruke samiske språk. Utviklingstilskuddet skal på grunnlag av kommunenes 3-årige språkplaner brukes til å styrke situasjonen for samisk i barnehagene og i skolen. Tilskuddet skal ikke brukes til kommunens lovpålagte oppgaver, men til ekstra tiltak for styrking og utvikling av de samiske språkene hos samiskspråklige barn i kommunene.

Selv om vi ikke har egne kommunale samiske barnehager eller samiske avdelinger, jobber vi aktivt for at samiske barn i barnehagene skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur. Barnehagetilbudet til samiske barn tilpasses deres samiske bakgrunn, og personalet skal ha kjennskap til og vektlegge at den samiske kulturen er en integrert del av barnehagens innhold. 
På grunn av begrensede ressurser er satsingen på lulesamisk språk i størst grad ved Ájluokta - Drag. Vi har derfor ansatt en giellatjiehppe (språkarbeider) ved Ájluovta mánájgárdde - Drag barnehage for å støtte det språklige arbeidet.

Ájluovta skåvllå - Drag skole er den eneste skolen i kommunen og i landet for øvrig som tilbyr stedlig opplæring i og på lulesamisk. Pga. de samiske elevenes språksituasjon har kommunen engasjert to giellatjiehppe for å styrke elevenes språk. Opplæring i og på samisk krever at den pedagogiske virksomheten går mot vanlige språklige normer i et flerspråklig samfunn. Dette innebærer bevisste språkpraksiser, hvor målet er at barna skal sámástit (snakke samisk) og bevisst jobbe for å være en samiskspråklig arena, der de voksne tar en styrende rolle når det gjelder språkbruk. Giellatjiehppe arbeider med bevisste språkpraksiser og forsøker å endre vanlige hverdagslige normer og språkpraksiser i et flerspråklig samfunn.

Sáme pasientan la riektá dievnastusájt sámegiellaj oadtjot almulasj varresvuodadievnastusájn. Diedo pasientajda ja addnijda galggi hiebaduvvat sijá giela- ja kultuvrraduogátjij. Máhttelisvuohta guládallat iednegiellaj la stuorra árvvon vaj sáme pasienta galggi ájvan dievnastusfálaldagájt oadtjot.

Buoredittjat sámegiel dievnastusfálaldagájt varresvuoda -og huksosuorgen lip virggáj biejadum Varresvuoda guládallev bærrájgåhtset sámij viesáda dárbojt.
Lågå ienebuv

Den samiske pasienten har rett til å bli betjent på samisk i kontakt med offentlige helsetjenester. Informasjon til pasienter og brukere skal være tilpasset deres kultur- og språkbakgrunn. Muligheten til å kommunisere på eget morsmål vil ha betydning for at samiske pasienter skal få et tjenestetilbud av god kvalitet.

For å gi et bedre samiskspråklig tjenestetilbud innen helse -og omsorgssektoren har vi ansatt en samisk helsekontakt som skal ivareta behovene til den samiske befolkningen. 
Les mer

Kommunen står overfor utfordringer knyttet til omstillingskapasitet og kompetanse innen samisk språk, kultur og samfunnsliv. Dette gir behov for økt kompetanse og muligheter for utvikling av tjenester.

For å imøtekomme disse utfordringene har kommunen ansatt en samisk rådgiver. Rådgiveren er en integrert del av staben og den strategiske ledergruppen.

Ansvarsområder:

• Faglig ansvarlig for lulesamisk språk
• Ansvar for koordinering av språkarbeid og oppfølging av kommunens språkprosjekter - herunder også aktivitetsplan
• Utvikle og tilrettelegge for bruk av lulesamisk i kommuneforvaltningen
• Budsjettoppfølging for tospråklighetsmidlene
• Språkfaglige oppgaver, planarbeid, oversetting og saksbehandling
   

I tillegg til kommunen er det tre andre betydningsfulle språkinstitusjoner som bidrar til et lulesamiskspråklig tilbud og opplæring. Disse er Viejega, Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, og Árran giellaguovdásj/språksenter. Disse institusjonene spiller en sentral rolle i å styrke og bevare lulesamisk språk og kultur i kommunen og i regionen vår.

Viejega AS - julevsámegiel mánájgárdde / enspråklig lulesamisk barnehage
I Hábmer - Hamarøy, nærmere bestemt på Ájluokta - Drag, finner du Viejega, en enspråklig lulesamisk barnehage som praktiserer lulesamisk filosofi, verdier, naturforståelse, tradisjonell kunnskap, og språk i sitt daglige arbeid, forankret i samisk pedagogikk.

Å være en enspråklig samiskspråklig barnehage innebærer å jobbe mot de vanlige språklige normene i et flerspråklig samfunn innenfor den pedagogiske virksomheten. Dette krever bevisste språkpraksiser, der målet er at barna utvikler en solid forståelse for og bruk av samisk språk. Viejega er en arena hvor de ansatte aktivt tar en styrende rolle med hensyn til språkbruk, og hvor målet er å skape en bevisst enspråklig samiskspråklig atmosfære som skiller seg fra hverdagslige normer og språkpraksiser i et flerspråklig samfunn.

Knut Hamsun joarkkaskåvllå / videregående skole
En annen betydningsfull institusjonsom i Hábmer - Hamarøy er Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole. Skolen deltar i et pilotprosjekt med status som ressursskole for lulesamisk språk og kultur. Etableringen av dette pilotprosjektet ved å gi Knut Hamsun videregående skole status som ressursskole adresserer utfordringene på dette området. Hensikten med ressurskolen er å styrke kompetansekapasiteten for undervisning i og om lulesamisk språk, samt samisk kultur og identitet i videregående opplæring i Nordland.

Skolen tilbyr både lokal lulesamisk undervisning og fjernundervisning for elever på videregående nivå. Fylkesrådet mener at et pilotprosjekt med etablering av Knut Hamsun videregående skole som ressursskole vil bidra til å styrke lulesamiske språk, kultur og identitet ved våre videregående skoler. En ressursskole vil kunne bidra til kvalitetssikring og utvikling av god undervisning i lulesamisk, både på stedet og gjennom fjernundervisning. Ressurskolen vil kunne støtte opp om arbeidet med å fremme samiske språk, kultur og identitet ved alle skolene i Nordland fylkeskommune, og over tid bli en støtte for elever og ansatte ved skolene. Fylkesrådet ønsker derfor gjennom dette pilotprosjektet å gi Knut Hamsun videregående skole status som ressursskole.

Árran giellaguovdásj / språksenter
De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk lokalt. Felles for alle språksentrene er målet om å synliggjøre samisk språk og bidra til at samisk språk styrkes og utvikles.

Árran har ansvar for å drive språksenter i lulesamisk område. Árran giellaguovdásj sitt arbeid skal bidra til å bevare, styrke og synliggjøre lulesamisk språk og kultur i lulesamisk språkområde i Norge.
Språksenterets arbeid og språkaktiviteter bidrar til synliggjøring av samisk språk, og er med på å skape samlingspunkter og arenaer for bruk av samisk.
Les mer om aktivitetene og språktilbudene her.

Hábmera suohkan - Hamarøy kommune og Árran har i et samarbeid utgitt hele 14 lulesamiske barnebøker gjennom prosjektet “Julevsáme mánájgirje”. Gjennom dette samarbeidsprosjektet har vi lykkes med å rekruttere nye oversettere, mentorer og korrekturlesere. Prosjektet har sålangt blitt gjennomført i en del 1 og en del 2.