Barn og unge får svært sjelden alvorlig koronasykdom, men enkelte kan ha behov for sykehusinnleggelse. Vaksinasjon kan redusere denne risikoen. De under 30 år som ønsker vaksine får tilbud om koronavaksinen fra BioNTech/Pfizer (Comirnaty). Barn 5-11 år får egne barnedoser av denne. Immunitet gjennom infeksjon, med eller uten én dose vaksine, kan også gi bred og varig beskyttelse hos barn og unge.
For barn født fra 2006-2009 gjelder følgende: dose 2 er særlig aktuelt for de som har kroniske sykdommer, har nær kontakt med utsatte personer, eller skal oppholde seg i eller reise til land som krever 2 doser i koronasertifikat for denne aldersgruppen (gjelder ikke alle land).
For barn født fra 2010 til 2016 og de i årskull 2017 som har fylt 5 år gjelder følgende: kan vaksineres med både 1 og 2 doser hvis de og foresatte ønsker. Vaksine er særlig aktuelt for:
- Barn med kroniske sykdommer
- Familier der barn har nær kontakt med personer med særlig behov for beskyttelse
- Barn som har økt risiko fordi de skal flytte til eller oppholde seg i land med høyere smitterisiko eller dårligere tilgang til helsetjenester enn i Norge, eller barn som av andre grunner lever i en svært utsatt situasjon
For de som velger vaksine, vurderer FHI at én dose er det som gir best nytte-ulempebalanse i denne aldersgruppen.
Les mer her:
- Spørsmål og svar om korona og vaksine på ung.no
- Vaksinasjon av barn og unge på fhi.no
- Tilbud om koronavaksinasjon til barn og ungdom utvides på fhi.no
Hvordan går jeg fram for å få vaksine? Ta kontakt med helsestasjon å gi beskjed, så skal det bestilles inn vaksine til dere!
Spørsmål og svar om vaksinering av 5–15-åringer:
- Hvorfor får barn 5-15 år tilbud om koronavaksine?
Folkehelseinstituttet har vurdert at vaksinasjon av barn 5-15 år kan ha positiv nytte, men nytten er begrenset siden risiko for alvorlig sykdom allerede er svært lav. Barn og unge vil også kunne få bred og varig beskyttelse ved å gjennomgå koronainfeksjon. Folkehelseinstituttet mener likevel det er riktig at barn i denne aldersgruppen får et tilbud om vaksine for de som ønsker det.
- Kan vaksinering av barn mot koronavirus redusere smittespredning i samfunnet?
Folkehelseinstituttet har vurdert at samfunnsnytten ved vaksinasjon av barn ikke bør vektlegges like sterkt som den individuelle nytten. Vaksinasjon av barn 5-11 år, og andre dose til 12-15-åringer kan ha en viss effekt på smittespredningen. Men vaksinens effekt mot smittespredning av omikronvarianten, ser ut til å være lavere og ha kortere varighet enn mot tidligere virusvarianter. Derfor vil effekten på smittespredning av å vaksinere hele barnebefolkningen være begrenset, når smitten likevel spres blant vaksinerte.
- Hvor syke kan 12-15-åringer bli av koronavirus?
Risiko for alvorlig koronasykdom hos friske barn er svært lav. Det er ikke noe som tyder på at omikronvarianten gir mer alvorlig sykdom hos barn enn tidligere varianter. Immunforsvaret hos barn i denne aldersgruppen virker raskere og mer effektivt enn hos voksne. De blir derfor mindre syke, og kvitter seg raskere med koronavirus enn voksne.
Alvorlig koronasykdom hos barn er særlig knyttet til en sjelden betennelsestilstand kalt MIS-C. Det er anslått at tilstanden oppstår hos om lag 1 per 3000 smittede barn, og er vanligere hos barn i barneskolealder enn hos ungdom. Kjennetegnene på MIS-C er vedvarende høy feber og betennelsesreaksjon i flere organer som oppstår 2-6 uker etter infeksjon, og barna har behov for behandling på sykehus. Det finnes god behandling for tilstanden, men de alvorligste tilfellene har likevel behov for intensivbehandling. Liggetid på sykehus for disse barna er 5 døgn (median) i Norge. Oppfølging 4-9 måneder etter MIS-C internasjonalt tyder på god prognose, og det er også erfaringen i Norge.
Personer som har hatt koronasykdom kan i noen tilfeller ha vedvarende symptomer i lang tid etter gjennomgått infeksjon. Hos voksne er det sett en tydelig sammenheng mellom alvorlighetsgrad ved akutt koronasykdom og alvorlighetsgrad av senfølger. Det kan se ut til at slike senfølger er mindre vanlige hos barn enn hos voksne, men kunnskapen om dette er begrenset. Symptomene som oftest rapporteres er utmattelse, tretthet, konsentrasjonsvansker, tett nese, søvnproblemer og smerter. Antall rapporterte symptomer ser ut til å avta med tiden.
- Hvilken koronavaksine er det som anbefales til aldersgruppen 5-15 år?
I Norge tilbys barn og unge bare koronavaksinen Comirnaty fra BioNTech og Pfizer, selv om Spikevax fra Moderna er godkjent fra 12 år og oppover. Dette er for å minimere risikoen for sjeldne bivirkninger i form av hjertebetennelse. Det er også den av koronavaksinene det er mest erfaring med hos barn. Comirnaty er godkjent fra 5 år og oppover og aldersgruppen 5-11 år får en tilpasset barnedosering.
- Hvor god beskyttelse får 5-15-åringer av koronavaksine?
Barn får svært god beskyttelse av koronavaksine. Beskyttelsen mot alvorlig sykdom er god allerede tre uker etter vaksinering med én dose. Denne aldersgruppen får generelt svært god effekt av vaksiner, og den vil sannsynligvis være bedre enn for eldre aldersgrupper. Det gjelder også for omikronvarianten. Vaksinens beskyttelse mot å bli smittet og mot mild sykdom er lavere enn mot alvorlig sykdom.
- Hvilke bivirkninger kan 5-15-åringer få av koronavaksine?
De aller fleste bivirkningene oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene gir mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Yngre personer får ofte litt kraftigere bivirkninger enn eldre.
Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Barn i alderen 5-11 år får oftere smerter på injeksjonsstedet, men litt sjeldnere bivirkninger som tretthet, hodepine, muskelsmerter og feber sammenlignet med ungdom og unge voksne. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte, også barn og ungdom.
Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos ungdom og unge voksne, men er også beskrevet hos barn i alderen 5-11 år. Tilstanden oppstår først og fremst etter andre vaksinedose, og er vanligere hos menn enn hos kvinner. Symptomene er brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Det oppstår vanligvis innen en uke etter vaksinering. De fleste av de som får denne tilstanden blir lagt inn på sykehus i noen få dager. Prognosen er god og de fleste blir friske innen én måned. Ved symptomer som kan være forenlig med betennelse i hjertemuskelen eller hjerteposen må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at koronasykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre barn i å få tilbud om vaksine.
Tilfeller med menstruasjonsforstyrrelser er rapportert som mulig bivirkning etter koronavaksine. Foreløpige resultater fra en befolkningsundersøkelse i Norge viser at det kan være en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner i alderen 18-30 år etter koronavaksinering. Etter første dose var de fleste menstruasjonsforstyrrelsene forbigående, for andre dose pågår oppfølgingen i undersøkelsen fortsatt. Det er begrenset med kunnskap om tilsvarende forekomst under 18 år og tolkningen av dataene er særlig krevende hos den yngste aldersgruppen fordi det er normalt med ujevn syklus i tiden etter første menstruasjon. Det er ingen mistanke om at vaksinene påvirker kvinners fruktbarhet.
Det er mindre erfaring med koronavaksinering av barn 5 -11 år enn det er for de andre aldersgruppene som tilbys koronavaksine. Vi kan ikke utelukke hittil ukjente bivirkninger for denne aldersgruppen, sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering.
- Kan barn som har hatt koronasykdom få vaksine?
Immunitet gjennom infeksjon, med eller uten en dose vaksine, kan gi bred og varig beskyttelse hos barn og unge. I Norge regner vi både gjennomgått koronasykdom og vaksinasjon som likestilte «immunologiske hendelser», så sant det har gått minst 3 uker mellom hver av dem. Det betyr at gjennomgått infeksjon tilsvarer én vaksinedose. Gjennomgått infeksjon pluss én vaksinedose tilsvarer to vaksinedoser.
Det er åpnet for at enkelte som ønsker to vaksinedoser til tross for gjennomgått infeksjon kan få det. Dette kan være på grunn av innreisekrav til enkelte land eller andre ikke-medisinske årsaker.