Hamsundagene ble åpnet 4. august av ordfører Britt Kristoffersen Løksa

Buorisboahtem Hábmerin – Velkommen til Hamarøy,

- på denne strålende sommerdagen!

Det er en stor glede for meg som ordfører i den mangfoldige kulturkommunen Hamarøy å åpne årets Hamsundager! Aller først må jeg få gratulere med dagen, 165 år etter at hovedpersonen selv ble født.

Hamsundagene og markering av Knut Hamsuns forfatterskap har etter hvert lange tradisjoner.

Det har fått ei sterk forankring og har gjenspeilet seg i merkevarebygginga av kommunen, med begreper som «reiseliv i Hamsuns rike» – og «Æventyrlandet».

Vi har vært stolte av Knut – og jeg tør si at vi fortsatt kan og skal være stolte av en av de største i norsk litteratur.

Samtidig har dette til alle tider vekket debatt.

Bautaen av Knut Hamsun ble reist allerede i 1961, fortsatt forholdsvis kort tid etter krigen. Allerede da ble Hamsuns litteratur fremmet på tross av det vanskelige, på tross av holdningene som Knut selv sto for under krigen.

Hamsundagene ble etablert på starten av 1980-tallet – og har vært arrangert i hovedsak annet hvert år siden den gang. Selvsagt har det vært synspunkter også på det.

For 15 år siden sto Hamsunsenteret ferdig, dette skjeve tårnet som stadig vekker både forargelse og begeistring.

Hamsuns forfatterskap har til alle tider funnet lesere – og er fortsatt like godt.

Hamsuns person har vi nok hatt større vanskeligheter med, av ulike årsaker til ulike tider.

Dette opplever jeg at Hamsundagene og Hamsunsenteret greier å balansere – det er mulig å sette pris på litteraturen og samtidig være kritisk til forfatteren. Og det åpner jo for en uuttømmelig kilde til diskusjoner, nye leseropplevelser og tolkninger.

Det åpner også for at Hamsuns forfatterskap kan bli brukt til inntekt for verdier vi vil avvise i dag.

Det må vi nok regne med – og tørre å diskutere.

Debatten om Hamsun er med andre ord stadig dagsaktuell. Det ønsker jeg velkommen!

I dagens Hábmer-Hamarøy, som forvaltningskommune for samisk språk, med lulesamisk befolkning – og med konsekvensene av fornorskningspolitikken tett på, kan Hamsun være særlig vanskelig. De aller første ordene i Markens grøde blir ofte trukket frem som eksempel på et negativt syn på samene.

Derfor gleder det meg stort når vi kan peke nese til fornorsking og undertrykking av samisk kultur, ved at Hamsundagene byr på nylaget samisk musikk til nettopp Markens Grøde i kveld.

Det gleder meg også å høre intervju på radioen med vår unge oversetter Are Tjihkkom, som har oversatt Pan til lulesamisk, som kommenterer at han opplever likhetstrekk mellom Hamsuns fortellerstil og samisk fortellertradisjon. Kan vi tørre å tenke at kanskje Hamsun rett og slett har fått en slik påvirkning gjennom møter med samer i sin barndomskommune?

Jeg skal overlate det til litteraturviterne, men det er jo godt kjent at Hamsun blant annet utviklet et vennskap med vår samiske heltinne, grenselosen Anna i Makkvatnet, da hun som ung tjente på Kråkmo gård der han satt og skrev.

-

Hamsundagene er – og skal være - en litteraturfestival med høyt nivå, og et kulturelt fyrtårn i kommunen vår. I fra å være en folkefest og feiring har etter hvert vanskelige tema fått stadig større plass i dagene – som har gitt oss rom for refleksjon og læring om hvordan vi kan forholde oss til Knut i dag. Også i år er det et rikt og variert program som jeg gleder meg til å ta del i.

Jeg ønsker oss alle til lykke med årets Hamsundager!

På Hamsunsenterets hjemmesider finner du programmet for Hamsundagene som varer helt fram til 10. august.